Jesus Freaks

I går dro jeg og to kamerater, Ole Tom og Philip, på FiveGuys, etter at vi var ferdige på Bibelskolen. FiveGuys er et ganske populært burgersted som jeg hadde lyst til å sjekke ut. Mens vi var der og spiste traff vi Daniel Haddal og Jason Chin; to iverige og fryktløse evangelister! De var ute for å spise, og filme litt materiale til Jasons blogg "Love Says Go", en fantastisk nettside hvor han poster vitnesbyrd om ting Gud gjør på gata.
Tidligere hadde jeg og Ole Tom snakket med Daniel Haddal om han kunne ta oss med ut på gata og aktivere oss, og dette fortalte Ole Tom til Jason. Da kom Jason på den brilliante ideen å bare gjøre det nå! Så han tok Ole Tom med på noen stunt inne på FiveGuys, og de fikk be for ei dame med en hjertetilstand som ikke kunne sjekke om det var blitt noe bedre der og da.
Etterpå dro vi til Sundial Bridge, et vakkert parkområde i Redding, hvor det ofte er mennesker ute og går. Der stoppet Jason to damer, gav dem kameraet sitt og spurte om de kunne filme han litt til bloggen hans. Her kan du se hva Gud gjorde:

Dette er noe det sterkeste jeg har opplevd! Og det har gjort meg skikkelig sulten på å gå ut og se Gud berøre mennesker. Jesus vil ut på gata og inn i folks hjerter! Jesus helbreder folk og frelser folk i dag; det er fantastisk! Jenta på filmen hadde ikke noe forhold til Jesus, møtte en fyr som turte å gå ut av komfortsonen sin og gjøre seg 100 % avhengig av Den Hellige Ånd, og hele livet hennes ble forvandlet og snudd på hodet på 15 minutter! Dette trenger vi mer av, dette trenger JEG mer av - og det skjer i dag!:) Takk Jesus!

Lillesøster og jeg sto på og ba for foreldrene våre og om at de skulle møte Jesus. Mamma kunne snakke om Gud og mirakler, men Jesus ville hun ikke ha noe med å gjøre. Pappa derimot kunne verken kalle seg muslim eller kristen, han ville ha sannheten, men kunne ikke se den. Han ba til Gud om at Han skulle vise han den.
I slutten av 2009 måtte mamma gjennom en omfattende behandling hos tannlegen. Hun hadde slitt med tannkjøtt problemer i flere år og nå skulle hun endelig få hjelp. Kvelden før behandlingen ba hun kun til Jesus om hjelp og ikke alle de andre profetene eller de døde menneske som hun tidligere hadde bedt til. Hun ba om at hvis det hun hadde hørt om Han var sant, og det hun hadde hørt om fra kristne var sant, måtte Han bevise det og gi henne styrke til å gå gjennom behandlingen og vise henne at Han var med henne.
Dagen etter satte hun seg skjelven, bokstavelig talt, i tannlegestolen og ba igjen samme bønn som hun hadde bedt kvelden før. I det hun var ferdig med å be, kjente hun en ekstrem varme i hele kroppen og hun kjente fysisk at Herren kom og holdt rundt henne og sa at Han var med henne. Hun satt i tannlegestolen i 3 timer uten og kjenne noen smerte. Etter denne opplevelsen forandret livet hennes seg og hun gav sitt liv til Jesus.
Noen få måneder senere reiste hele familien min, for første gang, samlet til Bergen for å være med på påske konferansen som Kristent fellesskap arrangerer årlig. Etter møte på torsdagskvelden satt faren min og jeg i kafeteriaen og noen snakket med han om Jesus. Faren min ble sterkt møtt av Gud og valgte å gi livet sitt til Herren.
I dag er hele familien min frelst og det merkes. Jesus sier at om et menneske ikke blir født på ny kan det ikke komme inn i Guds rike, og det forstår jeg bedre nå. Å bli født på ny er ikke bare et fint uttrykk eller en klisjé som brukes i kristne sammenhenger, nei, det fakta. Når mennesker tar imot Jesus flytter Jesus på innsida og gjør en utrolig forskjell. Det har både familien min og jeg opplevd.
Gud vender alle ting til det gode for dem som elsker Han og berører mennesker nå som aldri før. Noen ganger griper Han inn og gjør det som trengs, slik som med mamma, men i de fleste tilfeller trenger Han at mennesker som deg og meg er tilgjengelige for å berøre andre. En liten berøring på et gatekjøkken forandret en hel familie som garantert kommer til å være med å forandre mange andre menneskeliv.
Det er så lite som skal til!

 Det følgende er første del vitnesbyrdet om hvordan Gud forvandlet en hel familie. Gud begynte med min gode venn, som har skrevet vitnesbyrdet, og det startet en dominoeffekt som til slutt rørte og forvandlet hele familien og mange andre mennesker, inkludert meg selv. Jeg har masse å takke denne karen for!

Noe av det første jeg husker fra jeg kom til Norge, er den rene luften jeg pustet inn. Det var godt å puste inn ren luft og ikke en luft blandet med forurensning som jeg var vandt med fra hjemlandet, Iran. Alt var annerledes her, språket, folkene, husene, gatene ja, det meste.
Det gikk ikke mange måneder før jeg begynte i første klasse i Norge og språket lærte jeg ganske fort. Årene gikk og vi fikk etter noen år oppholdstillatelse i Norge.
Jeg likte alltid å snakke om det åndelige og å høre historier som hadde med Gud å gjøre. Jeg ba den faste bønnen som jeg hadde lært som liten før jeg la meg hver kveld i tillegg til at jeg ba Gud om at Han skulle gjøre meg til en rik og berømt fotballspiller. Ellers levde jeg et liv som ikke brydde seg om hvem Gud var. Jeg kalte meg muslim når jeg var med muslimer, kristen når jeg var rundt kristne og jeg trodde på Gud når det både var kristne og muslimer tilstede. Etter hvert som jeg ble eldre begynte jeg å gå ut med venner og fant på unnskyldninger til foreldrene mine om hvor jeg var så de ikke skulle oppdage at jeg var ute for å drikke. Jeg hadde det jeg trengte, var godt likt av de fleste og var veldig glad og fornøyd som jeg hadde det.
En dag sa en kompis av meg at han kunne fikse sommerjobb til meg på et gatekjøkken. Jeg takket ja, men hadde ingen anelse om at dette kom til å forandre livet mitt for alltid.
Jeg fikk jobb på et kjøkken der vi solgte chips, pølser og hamburgere. Sjefen min var en kristen som var annerledes enn de andre kristne jeg hadde møtt tidligere. Han passet ikke inn i det bilde jeg hadde av kristne i det hele tatt. Han var både ung, normal, og kristen. Noe som jeg ikke trodde gikk an. 

En dag jeg kom tilbake fra lunsj fikk jeg beskjed om at det var min tur til å stå i kassa. Jeg hadde i en periode slitt med smerter i kjeven og jeg spurte derfor om jeg kunne få lov til å lage maten i stedet for å stå i kassa på grunn av smertene i kjeven. I stedet for å svare meg på spørsmålet mitt spurte han om han kunne be for meg. Det fikk han lov til og han ba en så kort bønn som: ?bli frisk i Jesu navn, amen?. Jeg opplevde at noe skjedde i kjeven og at jeg ble bedre, jeg snudde meg og sa dette til han, mens han bare svarte: ?ja, jeg ba jo for deg?.
Nå begynte jeg å lese i bibelen og jeg kunne lese i flere timer om gangen. Jeg elsket å lese om og å finne ut mer om Gud og Jesus. Noe som i seg sjøl var et mirakel siden jeg ikke likte å lese bøker i det hele tatt. Jeg hadde en glede og en fred som jeg aldri hadde opplevd før. Jeg kunne være på rommet mitt alene og tilbe Gud og lese i Hans ord i flere timer uten å bli lei eller ha lyst til å gjøre noe annet.
Så begynte jeg å snakke om dette med foreldrene mine. Da begynte problemene å komme. Pappa sa bare at jeg også skulle lese Koranen for så og gjøre et valg om hvilke retning jeg skulle gå innenfor religion, mens mamma var redd at Allah skulle straffe familien vår på grunn av min konversjon til Jesus og kristendommen. Derfor var hun veldig klar på at jeg var født muslim og skulle dø muslim og at det å bli kristen var uakseptabelt. 
At det ble mer motstand hjemme var trist bare av den grunn og det var at jeg ikke fikk lov til å være sammen med andre kristne. Den eneste måten jeg hadde fellesskap med kristne var i en periode gjennom en god venn i parallell klassen som også var kristen. Ellers gikk det greit for meg, Gud var alt som betydde noe for meg, og så lenge jeg hadde fred med Han var jeg glad.
Lillesøster så forandringene som skjedde i meg og hvordan jeg levde med Herren og tok etter noen få måneder imot Jesus.
Etter en fantastisk sommerferie startet skolen igjen og jeg begynte i 2.klasse på videregående skole. Venner syntes det var helt merkelig at jeg hadde blitt kristen og trodde først at det bare var tull, men etter hvert som de forstod at jeg mente det, var det flere som trakk seg unna og det ble mange diskusjoner om bl.a. The Big bang og om hvorfor akkurat kristendommen var den rette religionen. 

I begynnelsen var ikke det ikke noe problem, og jeg husker jeg gledet meg til å dra på skolen for å snakke med venner om Gud og Jesus. Men etter noen måneder begynte jeg å undersøke mer om The Big bang og andre religioner i tillegg til at jeg begynte å stille spørsmål om Jesus virkelig var Guds sønn. Det ble en tøff tid og jeg husker at jeg var så frustrert at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. En dag på vei fra skolen spurte jeg Gud et spørsmål som jeg aldri har angret på. I min frustrasjon spurte jeg om jeg noen gang ville finne ut av hva som var sannheten og om jeg noen gang kom til å bli like stor og sterk i troen min som treet vi hadde i nærheten av huset vårt. (Det treet er så stort at turister kommer for å ta bilde av det om sommeren.) 
Den kvelden fikk jeg utrolig nok lov til å dra på et ungdomsmøte som skulle holdes ca.25km fra der vi bodde, og faren min kjørte meg. Det kom en gjeng fra ungdom i oppdrag Storbritannia for å være sammen med oss. På slutten av kvelden kom ei jente fra ungdom i oppdrag teamet bort til meg sa at Gud hadde gitt henne et bilde og et ord til meg.  Det bilde hun hadde fått, var at jeg var et tre som slo dype røtter, og hun sa jeg skulle bli et tre som skulle bli stødig og sterk og bære mye frukt. Dette ordet gjorde Gud enda mer reell og virkelig for meg. Noe som førte til at enda flere mennesker fikk høre om Han gjennom at de hørte vitnesbyrdet mitt.

Les hvordan Gud forvandlet resten av familien i neste innlegg!

Jeg opplever at Gud har lagt dåp i vann litt på hjertet mitt i det siste, og føler at nå er tiden for å skrive om det.

Hva er dåp i vann?
Mark 16:16 > Dåp er en del av "frelsespakka" som Jesus introduserte.
Matt 28:19 > Dåpen er begynnelsen på disippellivet med Jesus.
Rom 6:1-11 > Dåpen er en profetisk handling. Vi blir døde for synden (begraver det gamle livet), men levende for Gud i Jesus Kristus. Vi tar del i Jesu død og oppstandelse, og blir satt fri fra synd fordi synd ikke har noen makt over de som er døde.
Gal 2:12 > I dåpen blir vi begravet med Jesus og reist opp igjen med Jesus.
1. Pet 3:20-22 > Dåpen er en god samvittighetspakt med Gud i kraft av Jesu Kristi oppstandelse.
Apg 8:36-38 > Betingelsen for å la seg døpe i vann er å velge selv at man tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.

Jeg var på Kristent Fellesskaps nyttårsfestival i Bergen 2011/12. Dette er et høydepunkt hvert år for mange kristne ungdommer i Norge, og i år lot 5 ungdommer seg døpe - 3 gutter og 2 jenter. Jeg var så heldig at jeg rakk å få være med å be for og profetere over den siste jenta som døpte seg (jeg drev å susa litt, så fikk ikke hvert tilstede under alle dåpene). Mens vi ba for henne og gav henne ord fra Gud, kjente jeg Guds nærvær komme over meg på en sjeldent sterk måte. Kroppen rykket og hjertet mitt ble fylt av glede og kjærlighet! Jeg fikk kjenne Guds enorme kjærlighet til jenta som nettopp hadde døpt seg, og hvordan Han hadde lengtet etter at hun skulle ta det valget. Jeg fortalte henne at jeg opplevde at Gud hadde gjort klart masse spennende ting for henne som Han bare lengtet etter å lede henne i. Jeg så et bilde av Gud som tok hånden hennes og ledet henne gjennom en idyllisk skog, og viste henne fantastiske ting Han hadde gjort klar for henne der inne. De gikk fra herlighet til herlighet, hånd i hånd. Jeg opplevde at Gud virkelig ønsket å møte henne i den personlige tiden hun brukte med Gud, og at hun spesielt kom til å få åpenbaring om Guds rike.

Hvorfor deler jeg dette? Fordi jeg tror dåp er en essensiell del av å være en etterfølger av Jesus, som åpner en helt ny dør til nye erfaringer og nye dyp i vårt personlige forhold til Gud. Jeg tror Gud lengter etter at folk som har sagt ja til Jesus, skal ta det endelige valget og la seg døpe, slik som denne jenta gjorde! Jeg tror dåpen åpner en helt nye sfære for oss sammen med Gud, hvor Gud har gjort klar fantastiske ting for oss. Jeg kjenner at Gud ønsker å utfordre folk til å la å seg døpe og med det ta nye skritt sammen med Han inn i planen Han har for dem!
Dåp er også en lydighetshandling. Jesus sa at folk skulle la seg døpe, derfor lar vi oss døpe for å demonstrere for oss selv og verden at vi ønsker å følge Jesus!:)

Det følgende er en åpenbaring om dåp i vann skrevet ned av ei venninne av meg, fra bibelskolen, under et lovsangsmøte:

"I stand at a great divide between hope and hopelessness with a stream of living water separating the two. I wade my bare toes in the cool and clear before diving into the fullness of submergence. Floating just beneath the surface, my body is weighted with the thick presence of something unexplainable, heaviness like nothing I have ever experienced before. With wide eyes, I look up through the water to the sky. A vision of serenity humbles itself before me and the only thing separating me from a fresh start is the veil of a still stream blanketing my skin. It seeps deep into my soul, waves of tranquil nothingness crash inside me. Just then, everything is clear. I am made clean. Two hands, strong and safe, lift me up as I say my bittersweet goodbye to the purifying cleanse I had longed for. The man before me calls out, "a daughter of the King." Gasping for air, I search for any sign of familiarity. My hands sweep over the surface of the water and suddenly, I realize, nothing is the same. In an instant, everything dead has been sparked to life. Colors are brighter, sounds are clearer and my emotions are stronger. Here I stand, drinking in the fragrance of the beginning to my new life."

Denne teksten beskriver på en fantastisk og kreativ måte hva som skjer i dåpen!
Her kan du se video av min dåp, på fredag den 13. år 2008! Mange fantastiske folk var til stede, jeg var veldig heldig:) Det anbefales absolutt på det sterkeste. Gud venter på at du skal ta det samme valget!;)

Her er andre og siste del av Elises sterke historie om hennes møte med Guds uforklarlige godhet:

Jeg gikk sakte frem i skolegangen med et smil som var ekte, tankene mine var fylt av glede, men også sorg, på grunn av alt som hadde skjedd. Etter den kvelden jeg fortalte Gud at jeg elsket han, ble jeg mer forandret. Det var som om jeg så alt mye tydeligere; Per og guttene, fortiden og alle andre problemer. Men gjennom alle tankene kom jeg alltid til det samme vanskelige valget: Skal/skal ikke følge Gud? Jeg ønsket ikke å gi opp guttene eller noe annet for Gud, men i tilegg ville jeg bare springe opp på fanget hans. Jeg var nesten i konflikt med meg selv der jeg gikk å prøvde desperat å finne ut hva jeg ville ha i mitt liv. I tilegg, hvordan ville jeg klare å komme meg videre fra alle problemene mine? Jeg var ikke i stand til å åpne meg for Gud, men hvordan ville jeg være i stand til å komme over alt alene. Det var i veien for alt, jeg ville uansett ikke klare å komme over noen problemer som avhengigheten jeg hadde til Per.

To måneder gikk, og jeg kom på noe som het Impuls, her i Tromsø. Og det ble endelig tydelig for meg at jeg var ikke den som skulle rette opp i livet mitt, jeg ville ALDRI klart det. Dette var kun Gud som kunne, men hvordan ville han klare det? Tanken på å la Gud komme så dypt inn i mitt hjerte skremte meg, men jeg måtte ta et valg. Under lovsangen på Impuls ble jeg sterkt møtt av Gud, og ut av alle problemer som surret i hodet sa jeg til den fantastiske Gud: Herre, jeg har så mange problemer, og jeg klarer ikke å komme over dem av meg selv. Jeg er full av tvil og redsel, men med alt dette ønsker jeg deg i livet mitt. Vil du hjelpe meg? Hele Impuls helgen var fantastisk, jeg fikk mitt første syn fra Gud. Jeg ble bedt for under denne helgen, for min epilepsi. Jeg hadde bare ett spørsmål, hvorfor fjerner han det ikke? I synet så jeg: Jeg lå som et lite barn i armene på Gud, og jeg fikk kjenne skikkelig sterkt hans kjærlighet for meg.  Fysisk: Jeg gråt så mye at min mascara (sminken) begynte å renne, og jeg ble veldig slapp i benene mine, men alt jeg klarte å fokusere på var Gud ? smilet var større enn noen gang. Og dette ble den helgen der jeg tok mitt valg i å følge den perfekte Gud, han som elsker oss så høyt og ubeskrivelig mye.

Skoledagen kom og jeg var et helt annet menneske som var fylt opp av Gud, og hele klassen kunne se det var noe annerledes med meg. Jeg snakket med noen ateister i klassen, og var overlykkelig ved bare tanken på Gud, og hans fantastiske kjærlighet. Det neste halvåret var Gud enda større enn jeg noen gang hadde trodd, han klarte å hjelpe meg igjennom hele min fortid! Dette er noen av problemene: Nesten blitt utsatt for voldtekt 2 ganger (en gang som barn, og en annen gang da jeg var 13/14 år), masse familieproblemer, Epilepsi(en sykdom jeg fikk når jeg var 7/8 år) og blitt utsatt for veldig kraftige kvelertak opp til flere ganger. Så stor var Gud at han klarte å hjelpe meg igjennom alt sammen! Han er større enn vi noen gang klarer å forstå!

Det samme halvåret som Gud hjalp meg med fortiden skjedde dette: Jeg gikk sakte inn døren, og undret meg over hvordan det ville være å se Per igjen. Tanken på han gav meg en stor klump i halsen, så stor at jeg ble usikker på om jeg kunne puste. Sakte åpnet jeg døren, og jeg fikk øye på han et stykke borte i salen, han snudde blikket sitt mot meg, da jeg kom nærmere. Han så på meg mens han gav et smil, men jeg kjente ingenting. Gleden ble skikkelig stor i meg, og jeg kunne ikke annet enn å smile tilbake til Per, før jeg satte meg ned med noen venninner. De så en stor forskjell i meg, jeg var ikke den samme som den jenta de hadde møtt for kun en uke siden. Gleden strømmet på, jeg er ferdig med han! Men Per så også forskjellen med meg, og derfor ville han tydeligvis ha meg. Vi holdt på med et prosjekt som gjorde slik at vi var nødt til å møte opp flere ganger i uken, og for meg betydde det hard kamp, flere ganger, for ikke å falle tilbake i forelskelse og avhengighet til Per. Han ble mer og mer pågående og til slutt fikk han det han ville. Vi satt ute, og jeg lent inntil hans brystkasse. Alt jeg kunne tenke på var hvordan jeg noen gang kunne tenke meg at dette var det jeg ønsket, det som før beskrev ordet kjærlighet. Det var ikke i nærheten av hva jeg nå hadde som bilde på kjærlighet, og jeg bare så på han, og skjønte fort at han egentlig ikke ville ha meg til mer enn en pyntegjenstand. Det fristet mer å gå enn å sitte inntil han. Men hvordan ville jeg klare å bli 100 % kvitt han i hjertet mitt?
Jeg var så skuffet over meg selv. Gud hjalp meg, og jeg klarte selv å falle så lavt etterpå. Det ble en hard kamp videre som tok en god stund, men Gud som er så fantastisk, hjalp meg igjen! I løpet av prosjektet som foregikk, var Gud fantastisk og en venninne av meg som heter Gulli, kom til tro på Jesus Kristus!  Nå er det snart gått 3 år siden Impuls helgen, og jeg ble ferdig med selvtillits problemene mine (avhengig av: gutter, sminke og klær) og fortiden min i løpet av 1 år, det neste året ble det året jeg virkelig begynte å gi mer og mer slipp på ting i livet som holdt meg borte fra Gud, og dette året som har gått har vært det året jeg har fått et sterkere forhold med Gud, og er klar til å komme enda nærmere den fantastiske og store Gud.

Elise er ei jente fra Tromsø som virkelig har fått erfare Guds godhet og kjærlighet. Her er første del av hennes sterke historie:

Jeg gikk sakte frem i skolegangen med trang dongeribukse, sminke som dekte hele ansiktet mitt og smilet som skulle skjule alt jeg hadde opplevd. Dagen gikk over til flørting, og det var egentlig ikke så nøye hvem jeg flørtet med. Det viktigste var at jeg fikk det påfyllet jeg trengte av selvtillit. Tanken på at det var mandag fikk meg til å smile enda mer. Da skulle jeg møte Per (vi kaller han for Per), nå ville jeg endelig møte han igjen. Han var den gutten jeg hadde forestilt meg hele livet, han var den perfekte match for meg. Han var kjekk og litt lik meg, likte å tulle rundt. Han var det jeg ville ha i mine øyne av forelskelse, men i tillegg var det slik at jeg ble mer og mer knytt til han i motsetning til de andre guttene. Og derfor var det umulig for meg å stoppe følelsene for han; jeg ble mer og mer knytt til han. Når jeg var nær han i begynnelsen, kom jeg ikke på noe fra fortiden min, ikke engang tanken på fyren som nesten voldtok meg, heldigvis klarte jeg å rømme unna. Ukene gikk, og jeg ble mer knytt til Per, det var som om jeg var avhengig av ham.

Et helt år gikk, og det var blitt vinter igjen. Plutselig ringte det på ytterdøren min, og der stod min bestevenninne Ida, og spurte om jeg ville være med på Filadelfia, men svaret mitt var NEI! Nesten hver fredag kom hun på døren min for å spørre om jeg ville være med på ungdomsmøtet, men hver gang fant jeg på en teit unnskyldning for ikke å dra. Jeg er ikke sikker på hvordan hun spurte meg den ene gangen jeg svarte ja, men heldigvis kom jeg.  Jeg var så utakknemlig, men likevel ble jeg møtt av Gud og hans kjærlighet den kvelden. Det jeg husker fra denne kvelden er lite utenom at jeg stod i hans nærvær, med tårene som trillet nedover kinnene mine. Dette var DEN kvelden da hele mitt liv begynte å bli forandret av den perfekte og fantastiske Gud.

Tre uker gikk, og en hel uke gikk jeg rundt med ordene  "Jeg elsker deg", på tungen. Disse ordene hadde jeg aldri sagt til noen i mitt liv, ikke en gutt, ikke lillesøsteren min, INGEN. Selvfølgelig var den første personen som poppet opp i tankene mine Per, men det som var rart, var at det ikke var han. Så prøvde jeg en hel uke å finne ut hvilken gutt det var jeg elsket. Men jeg klarte ikke å finne ut hvilken, for hvert navn jeg satt i setningen "Jeg elsker deg", var det ikke. Så kom fredagen, og jeg ble møtt av Gud veldig sterkt igjen, jeg satt på kne med tårene som trillet nedover kinnene mine igjen, og ordene kom ut av munnen min med hele hjertes bekreftelse "JEG ELSKER DEG."

Disse ordene hadde jeg aldri sagt til noen i mitt liv, ikke en gutt, ikke lillesøsteren min INGEN. Derfor skremte tanken på de ordene meg. Så kom fredagen, og jeg ble møtt av Gud veldig sterkt igjen, jeg satt på kne med tårene som trillet nedover kinnene mine igjen, og ordene kom ut av munnen min med hele hjertes bekreftelse «Jeg elsker deg.» Det ble bare sterkere, og jeg kunne ikke forestille meg lenger å leve uten Gud. Men mandagen kom, og jeg hadde problemer med hvordan jeg levde livet mitt. Jeg fikk mer og mer problemer for ikke å åpne meg ordentlig for Gud. Jeg hadde sagt jeg elsket han, men jeg hadde IKKE åpnet hele hjertet mitt for noen. Jeg visste ikke engang hvordan jeg skulle gjøre det. Å bare sleppe Gud inn i hjertet mitt skremte meg mer enn noen annen ting i verden.

Resten av Elises sterke historie kommer i neste innlegg

For to dager siden kom jeg hjem fra Nyttårsfestival i Bergen med Kristent Fellesskap, som var knall bra! Det har vært godt å være hjemme i Norge litt. Temaet på leiren var "Jesus i sentrum av alt", og vi lærte hvordan vi ikke bare skal ha Jesus på 1. plass i livet vårt, men vi skal ha Han i sentrum av alt. Jesus er ikke bare en aktivitet vi gjør, men hele livet handler om Han! Mitt ønske er å ha Han med i alt jeg gjør, og at Han skal være sentrum av det.

Mye av fokuset på leiren var å gi folk muligheten til å ta i mot Jesus. Ved flere anledninger delte folk ord og bilder fra Gud som pekte mot det samme - Jesus vil inn i hjertene til folk!
På et av møtene opplevde jeg at Gud talte til meg om at Jesus ønsket å flytte inn i hjertene til folk. Jeg fikk et slags bilde av Jesus med to fulle kofferter i hendene, og han bare ventet på at folk skulle åpne hjertene sine for Han så Han kunne flytte inn og pakke ut. Koffertene var fulle av glede, fred, kjærlighet, tilgivelse, og alt vi måtte trenge. Jesus lengter etter åpne hjerter hvor Han kan komme inn, pakke ut og ta bolig! Jeg delte dette på møtet, og jeg vet om én som gav respons på det. Han gav livet sitt til Jesus den kvelden! Fantastisk!

Flere delte lignende ting og en åpen invitasjon fra Gud til å la Han slippe inn i hjerte til mennesker lå som et varmt ullteppe over møte. Det var Noralv Askeland som talte. Han tok invitasjonen fra Gud videre, og satte en brodd på utfordringen! "Dette er din kveld!" sa han. Gud talte om frelse og gav folk muligheten til å ta i mot Ham. Hvorfor? Fordi Gud har et hjerte for mennesker! Gud lengter etter mennesker! Gud gav folk en mulighet til å ta i mot Hans Sønn Jesus Kristus i hjertet sitt, og få sin sak i orden med Gud. Noralv Akseland pekte på viktigheten av å respondere på det Ordet Gud talte om. Når Gud taler, er det viktig å handle på det, for det Han sier har alltid en hensikt! Taler Gud om frelse og gir invitasjon til å ta i mot Jesus, er det viktig å gjenkjenne den unike muligheten man har fått og gjøre det:)

"Nei, den som er i Kristus er en ny skapning. Det gamle er borte, se det nye er blitt til! Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke stiller dem til regnskap for deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger fra Gud for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud! Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. Som hans medarbeidere oppfordrer vi dere til å ikke ta imot Guds nåde forgjeves. For han sier: <<Jeg bønnhørte deg på rette tid og hjalp deg på frelsens dag.>> Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!" 2. Kor 5:17-6:2

Når jeg først leste disse ordene var det én ting som virkelig sto ut for meg, det var det siste verset: "Nå er frelsens dag!" Frelsen kan skje i dag! Jesus ønsker å frelse folk i dag!
Frelse handler om å bli forsonet med Gud - ta i mot tilgivelse. Men det stopper ikke der! Det handler om å overgi livet sitt til Jesus og leve med Han i Hans nåde livet ut!

Som Paulus sier:
"Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning." 

Gud har en plan med ditt liv, og det begynner med at du sier JA til Jesus Kristus! 

"Den som tar imot en profet fordi han er profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få den rettferdiges lønn." Matt 10:41
- Jesus Kristus

Vi lærer masse på Bethel om dette! Når vi tar imot Gud utsendinger og anerkjenner dem for det, får vi del i deres lønn. Når jeg gjenkjenner en mann som en profet utsendt av Gud og ærer han som det han er, får jeg del i hans lønn. Hva er en profets lønn? Innsikt i det åndelige!

Det er viktig å anerkjenne Guds utsendinger opp gjennom tidene, og en av disse er JULENISSEN!
Julenissen var en "real-life-revivalist" som gav livet sitt til Gud og levde i det overnaturlige. Hans egentlige navn var Nicholas (St. Nicholas i katolisismen). Han ble født inn i en rik familie, og vokste opp ved den sørlige kysten av Tyrkia, i landsbyen Patara. Foreldrene lærte han å være en brennende kristen, og selvom de døde i en epidemi da han enda var ung, valgte han å gi hele livet sitt til Gud. Han begynte å bruke hele arven sin til å hjelpe de fattige, og han ble gjort til biskop av Myra (en annen by sør i Tyrkia).

Nicholas levde et liv i det overnaturlige sammen med Gud! Han helbredet syke, vekket opp døde, stilnet en forferdelig storm på havet - han levde en livsstil full av tegn, under og mirakler. Han var også kjent for å være ekstremt gavmild. "...For Gud elsker en glad giver." 2. Kor 9:7b F.eks. på den tiden måtte faren til en datter tilby en "giftepris" sammen med datteren for å kunne gifte henne bort til en mann. Jo mer "gifteprisen" var på, jo større sannsynlighet var det for at datteren fikk gifte seg. Nicholas elsket å kaste poser med gull inn vinduet til fattige menn som ikke hadde noen "giftepris" å tilby sammen med datteren sin. Når jenter ikke hadde noen "giftepris", var det veldig usannsynlig at de fikk giftet seg, og da endte det ofte med at de ble solgt som slaver. Dette forhindret Nicholas i sin Gudgitte gavmildhet!
En gang var det en som så Nicholas kaste penger inn vinduet hos noen, men Nicholas overbeviste han om å ikke si det til noen, for han ville ikke ta bort folks takknemlighet til Gud for gavene de fikk.

Det er viktig at vi ærer Nicholas som en ekte Gudsmann og anerkjenner kallet Gud hadde lagt på livet hans! Når vi gjør det får vi del i hans lønn og også salvelsen som var på livet hans. Han levde virkelig for å bringe Himmelen ned til jorda!
Nicholas er også et stort forbilde for oss i å legge livet ned for Gud, og leve i ekstrem gavmildhet og sjenerøsitet. Dette er veldig aktuelt nå som vi går inn i denne fantastiske, gledelige juletiden!
Julen er en tid for å gi gaver, og vi kristne har den største gaven å gi av alle; de gode nyhetene om JESUS KRISTUS!! Det var dette Nicholas levde for - å demonstrere Jesus´ kjærlighet og kraft med alt han hadde og var. Vi ærer både han og Gud ved å gjøre det samme.

I wish you an anointed and blessed Christmas, full av glede! The joy of the Lord is your strenght!!

Kristendommen er ikke en død religion, det er en levende relasjon!

I Lukas kapittel 19 står det om da Jesus møtte Sakkeus. Sakkeus var en overtoller som antakeligvis snøt på skatten og jukset til seg masse penger. Folk var ikke glad i han! Men så møtte Sakkeus Jesus og ble totalt forvandlet. På én dag gikk Sakkeus fra å være en grådig, grisk, urettferdig overtoller, til å bli en ydmyk og iverig giver. Å møte Jesus skaper forvandling i folks hjerter!
Å være i Guds nærvær skaper forvandling i hjertene våre! En gang jeg lå på gulvet og brukte tid i Guds nærvær talte Gud til meg og sa: "Mitt nærvær, er et hjerteformende nærvær." Det er umulig å være med Jesus uten å bli berørt og forvandlet!

Jeg tror Gud vil at vi skal bruke tid med Han hver dag, slik at Han kan forvandle hjertene våre og lede oss inn i  sine planer for oss. Å være kristen handler om å være sammen med Jesus daglig!

Jeg tror det er viktig å sette av tid hver dag, å være med Jesus, og høre hva Han har å si om og til oss. Guds Ord vil spidde våre hjerter og skape forvandling i ånd og sjel. Hvorfor? Fordi Guds Ord er levende og handlekraftig!

"For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer." Hebr 4:12

Etter at jeg kom hit til Bethel har jeg virkelig tatt nye steg i det å ha personlig tid med Gud! Jeg har fortsatt langt igjen å gå og mange grenser å krysse, men det er som om jeg har gått inn i en helt ny "sfære" med Gud som jeg stadig vokser i. Det jeg gjør er at jeg skrur på litt rolig lovsang, legger meg ned på gulvet, inviterer Den Hellige Ånd til å komme og LYTTER! Guds Ord er så kraftfult at Han trenger ikke si mye før du blir helt rokket i ditt indre.

Men hvordan hører man Guds stemme?
Det skjer på forskjellige måter. Gud taler ofte til meg gjennom tankene mine. Da får jeg gjerne geniale setninger som jeg vet at ikke kommer fra meg selv, fordi de bringer nåde med seg. De skaper glede, fred og liv inni meg! Andre hører på andre måter. Noen får bilder eller filmer inne i hodet, som Den Hellige Ånd viser. Noen ser de til og med rett foran seg uten å lukke øynene. Noen bare merker Guds sterke nærvær, og ofte kan det si mer enn mange ord! Og noen kan til og med høre Guds stemme fysisk! Det finnes mange måter og høre Gud på, for Gud er KREATIV, og ofte skifter Han måten Han taler til deg på, for som Kris Vallotton sier (en av pastorene på Bethel): "Guds hovedmål er aldri informasjon men alltid relasjon!" Relasjonen mellom deg og Gud er mye viktigere enn informasjonen som blir gitt mellom dere! Blir du veldig god til å høre Guds stemme på en måte, vil Han kanskje bytte måte å snakke til deg på, for å få deg til å komme enda nærmere Han!

Dagens utfordring:
Sett på litt rolig lovsang (Jason Upton anbefales), men ikke ha det for høyt, lovsangen skal ikke ta fokuset fra deg, eller overdøve Guds stemme! Finn deg en komfertabel plass å ligge, inviter Den Hellige Ånd til å komme (når du inviterer Ham til å komme, så kommer Han!), lukk øynene og LYTT til hva Gud har og si til deg. Ha skriversaker i nærheten så du kan notere! Du kommer til å bli overrasket over hvor gode ting Gud har å si til deg!
Gud velsigne deg i ditt daglige samvær med Jesus!

Under er en lovsang som jeg har skrevet sammen med min gode kamerat Dagfinn Hafnor. Det er han som synger. Nyt :)

En ting jeg stadig får åpenbaring i, og som jeg forstår mer og mer, er hvor perfekt Jesus er!
Fordi Jesus var perfekt og syndfri, kunne ikke døden holde på Ham og Han sto opp igjen til evig seier, og Han lar oss få del i den!

For et par dager siden kjørte jeg sammen med noen venner ned fra Oregon, hvor jeg hadde vært og feiret Thanksgiving. På denne bilturen talte Den Hellige Ånd til meg, og brakte frisk glede inn i hjertet mitt på en mektig måte! Mens jeg var i Oregon slet jeg en del med urene tanker, falt i fristelse og syndet. På veien hjem kjente jeg på skam og skuffelse - jeg var ikke fornøyd med meg selv. Jeg visste jeg var tilgitt, for Gud tilgir alltid når vi kommer til Han med ting (så lenge vi er villige til å tilgi andre for det har gjort mot oss, Matt 6:14-15). Allikevel hadde jeg en klump inni meg, fordi jeg var så skuffet over meg selv. Jeg levde ikke opp til den standarden jeg hadde satt til meg selv.
Mens jeg satt i bilen og tenkte på dette talte Den Hellige Ånd til meg, på engelsk, og sa: "Do not focus on how imperfect you are, focus on how perfect I am. I´ve given you part in my perfection."
Da jeg hørte dette ble jeg enda mer betenkt. Først lurte jeg på om det faktisk var fra Gud, det var liksom litt for godt til å være sant. Men noe som jeg også forstår mer og mer mens jeg er her i Bethel-miljøet er at alt som kommer fra Gud er for godt til å være sant.. men så er det faktisk sant!
Da jeg forsto at det jeg hadde hørt virkelig var fra Gud, begynte åpenbaringen å "åpenbare" seg enda mer for meg. Jesus er Gud. Jesus er perfekt, og Han bor i meg! Når jeg tok i mot Jesus, flyttet Den Hellige Ånd inn i meg, og jeg fikk del i Guds rettferdighet!

"Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet." 2. Kor 5:21

Jesus er perfekt! Han er syndfri, hellig, ren og feilfri!
Hver gang jeg feiler og ikke strekker til, hver gang skam kommer og legger min uperfekthet og utilstrekkelighet foran meg, kan jeg bare sette øynene mine på Jesus, se hvor perfekt Han er, og vite at jeg har del i det.
Når jeg forstår hvor perfekt Jesus er, kan jeg være helt trygg på at jeg er syndfri og har del i Ham. Jo, mer perfekt jeg innser at Jesus er, jo mer perfekt blir jeg, for Jesus bor i meg og jeg har del i Han! Mitt selvbilde og min identitet hviler ikke på mine egne gjerninger, men på det ferdige verket Jesus gjorde på korset! Jeg har min identitet i Jesus, og Jesus er perfekt!

"Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss. Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?" Rom 8:34-35

Vi må forstå at Jesus er en "real-life superhero", vi må bare la begeistringen for Ham øke!
Hans superkrefter er å tilgi synder, helbrede sykdom, reise opp de døde, rense spedalske, gjennopprette knuste hjerter, lege indre sår og frelse de fortapte. De superheltene mennesker har funnet opp, som vi leser om i dag, kjemper konstant mot det onde. Vår superhelt, Jesus Kristus Guds Sønn, kjempet mot det onde én gang, for 2000 år siden og HAN VANT!!