Å leve det NORMALE livet som kristen
Hva er et normalt liv for en kristen?
Stiller du dette spørsmålet til forskjellige kristne mennesker vil du nok få mange forskjellige svar. Men hva var det normale kristenlivet ment å være, i følge Guds Ord, Bibelen?
Først å fremst handler det å være en kristen om å være en disippel av Jesus. En disippel er en student, læresvenn, etterfølger, som har som mål å bli som læreren, eller rabbien, sin. Når dette er sagt; la oss ta en titt på hva Jesus befalte disiplene sine:
"Og han sa til dem: <<Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle som Gud har skapt! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.>>" Mark 16:15-18
Med dette satte Jesus standarden for hva som er et vanlig kristenliv. Normalen for kristne er å vandre i tegn, under og mirakler - på regelmessig basis se Gud gjør det umulige mulig. Alt under denne satte standarden er unormalt kristenliv. Altfor lenge har kristne i verden levd et unormalt kristenliv, men Gud er på vei til å ta oss tilbake til det normale. Bibelskolen jeg går på, Bethel School of SUPERNATURAL Ministry, har omfavnet Guds hjerte og plan om å bringe sitt folk tilbake til det normale kristenlivet der det overnaturlige skjer naturlig på regelmessig basis. Her på skolen lærer vi å leve en overnaturlig livsstil sammen med Gud. Tegn, under og mirakler skjer på regelmessig basis, og gjøres til en naturlig del av livene våre.
Hva skal til for at kristne kan omfavne den realiteten de er skapt til å leve i - den normale standarden Gud har satt?
Vi må forstå hvordan Gud ser oss, hvem Han sier at vi er, og hva som er tilgjengelig for oss på grunn av den identiteten. Gud er Pappa, vi er barna Hans. Når Han ser på meg og deg, ser Han en sønn eller datter som Han elsker. Altfor mange kristne tror at Han ser noe annet! Vi tror vi er syndere frelst ved nåde, og at når Gud ser på oss så ser Han en synder, som heldigvis ble frelst ved nåde. Men når Paulus skriver brev til menighetene, hva skriver Han? "Paulus hilser synderne i Kolossia.. synderne i Efesus.." Nei! "Paulus hilser de HELLIGE i Kolossia" Vi var syndere før vi blir frelst, men vi må forstå at når vi tar i mot Jesus blir vi vasket ren for synd. Vi går gjennom et identitetskifte, og vi er ikke lengre syndere frelst ved nåde, vi er Guds HELLIGE folk! Sønner og døtre av den høyeste Gud - det er slik Han ser oss!
"Men alle som tok i mot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." Joh 1:12
Når vi valgte å ta i mot Jesus ble vi adoptert inn i Guds familie. Adopsjonsånden kom over oss, og vi ble nye skapninger og fikk ny identitet. Det er så viktig at vi også fornyer sinnet vårt, slik at vi tenker om oss selv i samsvar med den nye identiteten, og måten Gud ser oss og tenker om oss. Er du klar over at Gud ikke bare elsker deg, men at Han faktisk LIKER deg?
Er du forelder? Liker du barna dine? Om et av barna dine roper på deg, kommer du løpende? Sånn er Gud! Den kjærlige Pappaen som ønsker å gi barna sine all god gave. Gud er ikke en sinna dommer med hammer. Ja, Gud var sint på synd, men all Guds vrede (på synden!) ble helt ut på Jesu kors, så vi kunne gå fri. Hvorfor skal vi arrestere oss selv og holde fast i noe som Gud gjorde seg ferdig med for 2000 år siden?
"Dere har ikke fått den ånd som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått den Ånd barna har, den som gjør at vi roper: <<Abba, Far!>> Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn. Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham." Rom 8:15-17
Vi er Guds barn og ikke nok med det! Er vi Guds barn, er vi også arvinger av Kongens rike! Vi er kongelighet. Sønner og døtre av kongen, er faktisk prinser og prinsesser. Oppfører du deg som om du er kongelig? Behandler du deg selv som om du er kongelig? Det er det som er det normale kristenlivet!